Å lengte etter sol

Gjestebloggar Anne Marit Riste skriv om å lengte - og ta imot.

Er det fleire enn eg som av og til lengtar etter sol? Noko av det beste eg veit er å sole meg. Soling handlar om veldig mykje meir enn å få farge. Det handlar om å kjenne varmen. Det handlar om å kjenne lyset. Det handlar om å finne roa. Og det handlar om å ta i mot noko godt, som kjem til meg utanfrå.

Dette kjem eg til å tenkje på i møte med tekstane for komande helg. Eg kjem også til å tenkje på den svenske forfattaren Ylva Eggehorn. Ho skriv: 

«Her i vårt nordiske hjørne av verden skjer det en gang hvert år, dette som kan forundre en som kommer utenfra: Man går gjennom en by som er forvandlet til et sted for taus tilbedelse. Overalt står det mennesker, eller de sitter, eller lener seg mot vegger, og de lukker øynene og vender ansiktet mot himmelen. Ingen sier et ord. Og det ser ikke ut til at noen synes dette er det minste merkelig. I blant slår noen opp øynene, ser på hverandre og smiler.

Det er den første dagen vårsolen varmer.

Ingen nordboer ville den dagen drømme om å stille spørsmål ved det å vende ansiktet til, være stille og lukke øynene. Men om man brukte ordet tilbedelse, ville de ikke kjenne seg igjen i det.

Likevel er det jo tilbedelse det handler om. Å stille seg i veien for Livet, la det komme. Ta i mot, ikke prestere, ikke betale for seg. Der har vi alle vært. En gang. Den helheten vi bærer med oss kommer derfra. Og selv om kjærligheten bare er en fjær på Guds vektskål mot en verden av bly, veier det tungt at slike øyeblikk i det hele tatt finnes. De er ikke selvsagte.»

Komande søndag feirar vi den treeinige Guds nærvær i verden, som Fader, Son og Heilag Ande. «Då dei fekk sjå han, fall dei ned og tilbad han; men somme tvila.» I Guds nærvær blir trua til. Og samtidig: I dette nærværet får vi også vere med tvilen vår. Også når vi tvilar får vi tilbe og tene. Alt avheng ikkje av oss. Det viktigaste i livet er ikkje det vi får til. Det viktigaste i livet er det vi får. Å vere menneske handlar om å vere mottakar. Det handlar om å ta i mot Livet frå Han som gir liv til alt som lever. «Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.»

Anne Marit Riste er sokneprest i Sandøy i Møre og Romsdal. Denne teksten har ho òg delt i avisa Nordre og på sosiale medier. Tekstutdraget frå Ylva Eggehorn har ho sjølv omsett til tidsskriftet Over Alt. Bildet er frå Lund, Skåne.

Korsveifestivalen 2017 har som tema å "TA IMOT" - les meir, og bli med!

Av: Anne Marit Riste