gront-hjerte-web
Foto: Hildegunn Schuff

Tema: Ta imot!

Velkommen til et møtested der vi utforsker det å leve som mottakere av Guds nåde, i en verden som sårt trenger å erfare mer av den.

Korsveibevegelsens formål

Korsvei vil inspirere og utfordre mennesker til å søke fortrolig fellesskap med Jesus Kristus, og forenes med ham i kampen for livet i vår verden. Bevegelsen er født ut av lengselen etter å leve som Jesu disipler midt i vår tid. I en tilværelse der sterke krefter splitter og slår i stykker, ønsker vi å søke det hele og hellige, og å bære vitne om dette i de sammenhenger vi er en del av.

Ta i mot – vi er utfordret av nåde

Vi opplever at det er tid for å sette ned tempoet for alt vi skal nå. Skru ned for det som skaper for mye støy i hverdagen, og å søke livets kilde og Opphavsmann. Sommeren 2017 vil vi lage en festival som legger tyngdepunktet over i det mottakende, med overskriften: TA IMOT! Vi ser for oss et møtested der vi skaper mer rom for å ta imot Gud, ta imot livet som gave, og å ta imot hverandre.

Når Jesus forlater sine disipler sender han dem på oppdrag i verden, og oppdraget starter med at de skal vente, vente på kraften som utruster dem til oppdraget. (Lukas 24,44-53) Teksten i Johannes 15 minner oss om hvordan det hele henger sammen; «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Joh 15, 5)

Hvem vi er og det vi gjør henger sammen, og det begynner med å søke kjernen. Søke tilbake til hva var det egentlig Gud ville? Korsveis 4 veivisere tjener til å svare på det overordnede spørsmålet; Hva vil det si å følge Jesus, i vår tids utfordringer? Rammen for veiviserne er Guds bevegelse. Korsveis «nulte» veiviser legger til grunn at før vi handler, - handler Gud. Vi søker, bygger, fremmer og lever, fordi Gud gjorde det først. Vi kan ikke ta for gitt at folk vet hvorfor vi gjør det vi gjør, eller at de selv erfarer seg elsket. Derfor vil vi dvele ved, og utforske hva det vil si å leve mottakende.

Å leve mottakende eller å leve av nåde, er ikke det samme som å egoistisk karre til seg. Det handler om å være tilgjengelig, lyttende og åpen. Å øve på å leve mottakende kan være både utfordrende og frigjørende. Det handler om å ha styrke i vår svakhet. Våge å åpne opp for at Gud og mennesker kan komme inn, og relasjoner og medmenneskelighet bygges. Her kan vi nærme oss det sårbare og maktesløse i oss selv, våre medmennesker og omgivelser. Samtidig handler det om håp og forløsning.  Det er en mulighet for å få det vi har behov for, bli utrustet, erfare seg som en del av noe større og å være sett og elsket.

Vi tror at fruktene av å kjenne Guds kjærlighet, er at vi drives til å elske det Gud elsker. Slik blir det å leve mottakende tett forbundet med å gi det gode vi selv mottar videre. Det hjelper oss i å fremme Guds rike, i en verden preget av klimaødeleggelser, urettferdighet, flyktningkrise, og overforbruk. At vi selv er tatt i mot, fordrer også å ta i mot mennesker som har behov for fellesskap med gjestfrihet.

Temaet viser til to forhold som har vært viktig i Korsvei; forholdet mellom kall og sendelse, og mellom bønn og arbeid. Livet med Gud og livet i verden henger uløselig sammen. Vi er kalt til å komme til Gud, og sendt for å spre hans kjærlighet i verden. Vi hviler, arbeider og lever våre liv i dialog og kontakt med Gud. Vi ønsker å utfordre ideen om at vi pendler mellom to poler. Korsvei insisterer på at å vandre korsveien er å holde hele livet sammen. At vi ikke enten ber eller handler, men at bønn og handling er to sider av samme sak. Å ta imot Kristi kjærlighet, generere det å ta imot vår neste med kjærlighet. Å nærme seg Gud, og å forholde seg til skaperverket er som innpust og utpust. Det er ikke et enten eller, men noe man gjør parallellt. Men for å se klart og ha redskaper til å leve ut kulturen fra Gudsrike, er vi nødt til å tre nærmere Gud. Vi må velge å legge vekk en del av de impulser som fyller våre liv, for å kunne gi mer plass til det som er mest viktig.

På den kommende festivalen vil vi altså sette fokus på å møte den Gud som handler først, hans utrustning av oss, og de konsekvenser det får i vår hverdag og verden. Kjernen er å ta imot fra Gud og i relasjon med våre medmennesker, og å gi det videre. Diakonale aspekter som; gjensidighet og gjestfrihet er viktig. I dette fokus klinger hele Korsveis fundament og alle veiviserne med.

Ofte kan vi oppleve at livet som kristne utfolder seg i spennet mellom to poler. Den ene polen handler mest om å være, hvile, be, takke, bæres og å ta imot. - Den andre om å gjøre, yte, kjempe, tjene, bære og ofre. Opplevelsen er at de tre-fire siste festivalene gjennomgående har stått tyngre på aksjons- og gjørefoten, enn på den andre. Over tid vil dette kunne kjennes slitsomt. Den indre oppdriften og motivasjonen kan svekkes. Festivalene risikerer å bli et «event» på de sterkeste aktivistenes premisser. Til syvende og sist er det bare den Gud vi selv har tatt imot, som vi kan gi videre til verden. Impulsene må gå via de dypere lag i oss, om ikke det vi gjør - over tid - skal kjennes uegentlig og utvendig.

Vi setter ned tempoet og vender oss til Gud, fordi han er vårt eneste håp i en verden som ser mer og mer kritisk ut. Vi skal hente kjærlighet, visdom, krefter og lære av Gud å leve mottagende og delende i den verden vi er en del av.