Dirrende ærlig

- Når jeg leser boka til Ellen Merete Wilkens Finnseth, opplever jeg å være en del av kirkehistoriens tidløse erfaringslandskap. Ja - det blir seminar med Ellen Merete under festivalen i sommer!

Ellen Merete Wilkens Finnseth har vært med i Korsvei siden bevegelsens begynnelse på åttitallet, og nå er hun aktuell med ny bok. Korsveikontorets Sigrunn Slaathaug har skrevet en omtale:

I «Berøringen. Om det umulige møtet mellom Gud og menneske» går fortatteren i dialog med tekster fra kirkefedrene. Hun belyser og aktualiserer urkirkens fedre og mødre i et særegent "nærhetsspråk", og fletter innsiktene sammen med lesninger av de nytestamentlige brevene.

Når jeg leser merker jeg en ærlighet som dirrer over alt, et inntrengende alvor. Boka er skrevet over lang tid, og forfatteren ser ut til å ha pusset på formuleringer som diamanter. Wilkens Finnseth skriver om sentrale og dype teologiske spørsmål på en enkel, poetisk og forståelig måte, og hun vever sin egen historie inn i de lange historiske linjene.

Hun skriver om en tro som speiler egne erfaringer, der faser og tider i troens liv kan åpne seg: «Jeg orker ikke finne deg opp Gud, troen innebærer et nullpunkt, der «Noen» svarer, men det er ikke kontrollerbart. Nærværet kan også være fravær, men den som leter skal finne. Ropet etter Gud blir så eksistensielt at man må bare kapitulere» «Troen er ikke en kontrollstasjon, men det er å leve i det åpne rom mellom Gud og menneske, troen er relasjon»

Forfatteren nærmer seg treenighetsmysteriet med varsom penn, belyser Guds inkarnasjon med spørsmål som; Hvem er Jesus? Hva slags relevans har troen på den treenige Gud? Hva innebærer troen på en Gud som en elskende, skapende og virksom kraft i våre liv, i verden og i vår tid?

Boka preges av ærlig selvinnsikt, forfatterstemmen bekjenner og erkjenner sin kamp og kjærlighet i berøringens møte med Gud: «Vårt hjerte har hardnet i en myr av mistenksomme prosjekter» Og hun setter direkte ord på sin egen tvil på Gud: «Gud er en barnslig forestilling, et umodent behov», Videre avslører hun på en skarpsindig måte at vedtatte forestillinger, det «politisk korrekte» eller «normalitet» er en «flyktig overenskomst, et flyktig isflak på havet».

Boka får også fram hvilken krise som oppstår når det materialistiske menneskesyn får råde, og grådigheten som har skapt denne krisen, også den økologiske.

Boka er en bok til og for vår tid. Teksten spenner ut et bilde av en grensesprengende Gud i kosmiske dimensjoner, samtidig har denne Gud en personlig omsorg for oss. Kirkefaderen Georg av Nyssas poetiske tekst flettes inn: «Han som holder hele skapelsen i sin hånd. Han bor i deg og finner rom til å røre seg i ditt vesen»

Dette er ord som treffer meg i møte med et sekularisert og gudsforlatt verdensbilde. Det gjør også Wilkens Finnseth sine refleksjoner over vår tids ordgyteri, medienes ørkesløse støy som pøser ut «.. sitt sentimentaliseringens invaderende begjær». Dette er belyst på en befriende måte.

Boka åpner opp, gir trøst og oppmuntring, og hjelper meg å hvile i tillit til en Gud som elsker meg og vil meg vel.

Av: Sigrunn Slaathaug