Festivaltema 2023

"Veve sammen - bygge fellesskap i en splittet verden"

Profildokument vedtatt av Korsveistyret:

Hva kan samle oss i en verden der så mye splitter? 

 «Det er jo Gud som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag." (Apg 17,25-26) 

Hvor mye fattigere hadde vi ikke vært uten hele det myldrende mangfoldet av folk? Det er gjennom mennesker vi møter, at livet møter oss. I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenåringens protest. Her skapes lengselen etter å høre til, bli sett, tatt med, etter å omfavne og bli berørt. Vi er skapt i Guds bilde til liv og fellesskap.

Men i alt fra nære relasjoner, i det kirkelige fellesskapet og til det globale samfunnet rammes vi av krefter som splitter og isolerer. Mistenksomhet og maktkamp bygger fiendskap mellom folk. Krig rammer igjen og igjen, med en brutalitet vi ikke trodde var mulig. Ulikhetene mellom fattig og rik øker. Tilliten trues. Gjestfriheten overfor mennesker på flukt settes på prøve. Handlingslammelsen roper fra jorden der hvor samhandlingen trengs aller mest – i møte med den globale økologiske krisen som holder på å undergrave våre felles grunnvilkår for liv.

I en tid hvor mye splitter, ønsker vi å søke det som kan binde oss sammen. For det er sammen at vi finner håp, trøst og handlingsrom. Å bygge fellesskap er å la seg bevege. Det er å vende seg mot det som er så stort at det bare kan fattes og leves ut av mange, sammen. Vi bygger det ved å møtes, ved å holde felles drømmer levende, gjennom vilje til forpliktelse. I det hellige mangfoldet er Gud selv til stede. I det respektfulle møtet med den fremmede. Når vi tar imot hverandre, blir vi alle helere. Det er bare sammen vi kan fatte bredden og lengden, høyden og dybden i Kristi kjærlighet. (Ef. 3,18-19)

Under denne festivalen vil vi løfte fram veven som symbol for vår gjensidige avhengighet – hvordan alle våre ulike tråder, farger og teksturer henger sammen. Også den enkelte av oss er sammenvevd av så mye mer enn det vi først ser. Når det rakner, kan vi mer enn noen gang trenge en vev som bærer. Reparerer vi veven, blir noe helt nytt til. Når vi samles ved nattverdbordet og hører at «Dette er min kropp», står vi midt i mysteriet: Vi er sammenvevd på underfullt vis.

Én av tekstene vi vil møte er Jesu fortelling om den barmhjertige, eller kall det gjerne den uventede samaritan. I tillegg til budskapet om barmhjertighet vil vi feste oss ved overraskelsen som må ha preget de første som hørte fortellingen. Samaritanerne ble oppfattet som et fremmed og fiendtlig folk man ikke kunne vente seg noe godt av. Når samartianeren er den som redder den andre, blir teksten en fortelling om et grensesprengende fellesskap. Bibelen er full av grensesprengende fortellinger nedenfra og utenfra som også kan trekkes inn. Tekster der vi møter stemmer fra utstøtte grupper som løftes fram som forbilder og lærer oss nye ting om Gud og tro. En basis for grensesprengende fellesskap finner vi også i ordene om Jesus Kristus i Ef 2,14: "For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet."  

 

Av: Hilda Kristine Hanssen